A-ordningen utfordrer næringslivet
En elektronisk melding skal erstatte fem ulike skjemaer som arbeidsgiverne og andre opplysningspliktige tidligere måtte levere til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. A-ordningen ble satt i verk 1.januar, og autorisert regnskapsfører Laila Hetland hos Tveit Regnskap er redd noen får seg en overraskelse.
– A-ordningen skal forenkle arbeidsgivers innrapportering, men jeg tror en del bedrifter vil få seg en overraskelse når de skal begynne å rapportere, sier autorisert regnskapsfører Laila Hetland hos Tveit Regnskap .
Både kravene som stilles til kvaliteten på informasjonen som skal
rapporteres og utdaterte lønnssystemer kan by på utfordringer
– Både kravene som stilles til kvaliteten på informasjonen som skal rapporteres og utdaterte lønnssystemer kan by på utfordringer, tror hun.
Selv har Tveit Regnskap benyttet seg av muligheten til å teste a-ordningen gjennom prøveinnsendinger før nyttår, og har også kurset interesserte kunder med tanke på en mykest mulig overgang til ny ordning.
Ikke vent med rapporteringen
Leveringsfrist for første a-melding er 5. februar, og tilsvarende senest hver 5. i de påfølgende månedene.
– Hvis a-ordningen skal bli en reell forenkling, så må all informasjon være korrekt, og innrapporteringen bør skje fortløpende. Ikke vent til siste frist, er et av rådene Laila Hetland har gitt sine kunder i Haugesund og på Karmøy, og anbefaler innrapportering samtidig med utlønning.
Omleggingen medfører mer omfattende rapportering av personalopplysninger og de gamle kodene fra lønns- og trekkoppgavene erstattes med langt mer detaljerte spesifikasjoner.
Elektronisk levering
Alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser er berørt av ordningen, som skal leveres elektronisk fra bedriftenes lønnssystemer eller via Altinn-portalen.
– Hver måned skal arbeidsgiveren levere a-melding på hver enkelt arbeidstaker enten vedkommende har fått utbetalt lønn eller ikke i løpet av måneden. Meldingen skal inneholde opplysninger om ansettelses- og eventuell sluttdato, arbeidstidsordning og yrke. I tillegg skal det gis informasjon om alle ytelser arbeidstakeren mottar – kontantlønn, naturalytelser eller utgiftsgodtgjørelser, som dekning av utgifter til kost, losji og bil. Også fradrag – fagforeningskontingent, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk – skal rapporteres, forklarer Hetland.
Kontantprinsippet
– Vi opplever ellers at flere arbeidsgivere har spørsmål knyttet til etterskuddslønn og innberetning – for eksempel om lønn utbetalt i januar gjeldende for desember året før skal med på lønns- og trekkoppgave for opptjeningsåret, sier hun.
– Skatteetaten har uttalt at dette strider mot det såkalte kontantprinsippet. Hovedregel er at lønn skal tas med i rapportering for den perioden utbetaling skjer. Lønn utbetalt i januar tas med ved rapporteringen for januar. Enkelte arbeidsgivere som utbetaler lønn på etterskudd har ikke fulgt denne regelen, men rapportert lønn for perioden den er opptjent. Dette vil ikke lenger være mulig etter innføring av a-ordningen
Påvirker feriepenger og skatteoppgjør
– Omlegging til korrekt rapportering fra januar 2015 vil for medarbeidere i disse bedriftene få konsekvenser ved at kun 11 måneder innberettes for 2014, eventuelt for 2015. Grunnlaget for feriepenger for 2014 vil dermed reduseres fordi desember-lønnen da inngår i feriepengegrunnlaget for 2015. Grunnlaget for beskatning går imidlertid ned, med det som sannsynlig resultat at tilgodebeløp økes eller restskatt reduseres ved likningen for 2014. Det er uansett viktig å informere de ansatte om endringene, er også et råd fra Hetland.