Økonomihuset som vokste seg stort

Tveit Regnskap hadde sin spede start i 1969. Da ga de gode råd til små og store kunder. Nå er de 215 ansatte og har 4.500 kunder. Kjernen er fortsatt den samme. Gode råd og tilstedeværelse.

 

– Det fineste med jobben vår er at vi får jobbe med noen av de mest modige og interessante menneskene som finnes i samfunnet vårt. De som velger å starte en bedrift – enten den er liten eller stor, enten de kjemper for harde livet eller tjener millioner, – disse menneskene er utrolig givende og flotte. Å være med dem på deres reise, ja – det er det som er det beste med å være regnskapsfører,

Han er daglig leder for Tveit Regnskap – et solid selskap som går inn i sitt 50. år, som ser både bakover og fremover.sier Jone Tveit entusiastisk.

Tveit: alltid tilstede

Sammen med 215 dedikerte ansatte driver Jone Tveit Regnskap fremover. I dag er det et toppmoderne regnskapshus som holder orden i sysakene for utrolioge 4500 bedrifter. Noen av disse er store selskap med høy omsetning, andre er små enkeltpersonsforetak eller mellomstore aksjeselskap. Spennet i bransjene er enormt. Fellesnevneren for Tveit Regnskap er enkel: de skal bidra med faglig tyngde, godt humør og kompetanse som bidrar til lønnsomhet og trygghet for kundene.

– Og dessuten, sier Jone – vi skal være tilstede der kunden er. Vi er ikke bare her på Liaheiå i Skjold, sier Jone og trekker pusten.

– Vi er lokalisert I Bergen, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Haugesund, Husnes, Karmøy, Odda, Rosendal, Sand, Sauda, Skjold, Stavanger, Stord, Tysvær og Ølen. Det er 17 kontorer det, sier Jone.

Fra kjøkkenbord til regnskapshus

Men et regnskap- og økonomihus av dette kaliberet vokser ikke frem av ingenting. Men hvor var begynnelsen, når startet det? Både årsak og opphavsmann sitter også ved bordet. Jarle Tveit er Jones far og har sett sitt livsverk bli videreført, men også han begynte i det små.

– Egentlig skulle jo jeg bli bonde. Planen var at jeg skulle overta gården i Skjold. Men faren min var fortsatt sprek og ung og jeg hadde heller ikke et stort behov for å ta over. Jeg utdannet meg innen regnskap og økonomi. Da det åpnet seg en mulighet i Etne Regnskapslag, grep jeg den, forteller Jarle.

Året er 1969. Månelandingen er et faktum, Vietnamkrigen raser fortsatt, Nixon er president og hjemme i Skjold jobber Jarle jobber med regnskap hjemme i stua når kontordagen i Etne er unnagjort. Flere og flere bedrifter får høre om den unge mannen som fører regnskap – en lettelse å slippe. Så kan de heller konsentrere seg om drive god forretning – uansett hvilken bransje.

På denne tiden førte mange av de lokale sparebankene regnskap for sine kunder, men det var en tjeneste som lå langt unna de andre banktjenestene og hva en bank strengt tatt bør drive med. Dermed fikk Jarle mange kunder, spesielt fra jordbruket, rett i fanget. God timing og en dose flaks kan gi en god bedriftsidé en ekstra god start og det var det som skjedde for Tveit. I 1969 er Per Borten fra Senterpartiet statsminister i Norge. Hans regjering innfører merverdiavgiften, eller moms, på alle varer og tjenester.

– Det ga oss en flying start. Med momsen ble det mer komplisert å føre regnskap, forteller Jarle.

– Vi fikk flere og flere kunder som både trengte regnskapsfører, men også gode råd når skattemyndighetene kunne gjøre seg litt vanskelige, forteller Jarle.

Momsen gjør at Tveit skyter fart

60- og 70-tallet føles kanskje ikke så lenge siden, men forholdet mellom skattemyndighetene og bedriftseierne var ganske annerledes. Uten til forkleinelse for dyktige byråkrater kunne nok enkelte oppleve skattefuten som vel ivrig i tjenesten.

– Vi førte klagesaker for mange av kundene våre. Når vi mente at de var urettmessig skattlagt eller at de hadde krav på ulike fritak, så meldte vi forholdet inn til skattekontoret og forhandlet på vegne av kundene våre. Vi har alltid vært opptatt av at regler og lover skal følges, men det gjelder selvsagt begge veier, sier Jarle humoristisk.

Når maktesløse småbedrifter sto med lua i hånda overfor skattefuten ble Tveit Regnskaps kompetanse og djervhet plutselig svært attraktiv. Bedriftene så verdien av å la andre holde orden i regnskapsbøkene.

– I 1971 ble kona mi, Marit, også med. Hun har vært en uvurderlig samarbeidspartner i alle år. De første årene satt vi i stua og tok i mot kundene som kom med bilag i bæreposer.

I 1974 river de den gamle løa og bygger opp et nytt bygg som huser regnskapsførere.

Tveit inn i fremtiden

Resten er historie. Gjennom møysommelig organisk vekst og oppkjøp av små og mellomstore regnskapskontor har Tveit Regnskap vokst seg til bli en kraftfullt regional aktør, det sterkeste kompetansehuset i regionen.

– Den største forskjellen er kompetansen. Før holdt det med et år på handelsskolen. Nå har alle bachelor- eller mastergrad. Det smarteste vi har gjort hos Tveit er å ansette folk som er flinkere enn oss, sier Jarle med et smil.

Nå styrer Tveit inn i den digitale tidsalderen. Det de aller fleste vet er at Tveit Regnskap ligger på Liaheiå, den lange sletta før du kommer til Skjold og Isvik. Som en hvit bastion på denne lille prærien, sentralt plassert på Haugalandet.

– Vi går inn i fremtiden og digitalisering med den samme filosofien. Vi skal være tilstede for kundene våre og bidra til lønnsomhet. Vi skal bruke de digitale verktøyene og ligge i front, men til slutt kommer det til å handle om at vi er gode rådgivere for kundene våre. God rådgiving er kjernen – uansett hva fremtiden bringer.